|
Ĉe la paliso staris kokino. Ĝi palpebrumis kun unu okulo, "kluk, kluk" ĝi diris. Kion ĝi pensis per tio mi ne scias, sed la kamparano pensis: Ŝi estas la plej bela kokino, kiun mi iam vidis. Ŝi estas pli bela ol la kovema kokino de la pastro. Mi vere volas havi tiun! Kokino Ĉiam trovas grenon. Ĝi preskaŭ povas zorgi pri si mem. Ŝajnas al mi ke estus bona interŝanĝo se mi havus ĝin. "Ĉu ni interŝanĝu?" li demandis. "Interŝanĝi!" diris la alia, "jes, ne estus malbona ideo", kaj do ili interŝanĝis.
|
Ved bompælen stod en høne tøjret. Den blinkede med det ene øje, "kluk, kluk" sagde den. Hvad den tænkte derved, kan jeg ikke sige, men bondemanden tænkte, da han så hende: Hun er den kønneste høne, jeg endnu har set. Hun er kønnere end præstens liggehøne. Den gad jeg godt eje! En høne finder
altid et korn. Den kan næsten sørge for sig selv. Jeg tror, det er et godt bytte om jeg fik den for gåsen. "Skal vi bytte?" spurgte han. "Bytte!", sagde den anden, "ja, det var jo ikke så galt", og så byttede de.
|
At the pole was a hen. It blinked with one eye "kluk, kluk" it said. What it was thinking when it did that, I do not know, but when the peasant saw her he thought: She is the prettiest hen I have ever seen, much prettier than the vicar's laying hen. How I should like to have that one! A hen can always find some grain. It can practically take care of itself. I think it would be good if I got that instead of the goose. "Shall we exchange?" he asked. "Exchange!" the other one said. "Well, that would not be so bad". And then they swopped. |